Ingen to hunder er like.
Jeg tilbrakte helgen med fem hunder alle i ett hjem – foreldrenes gyldne så vel som Springer, bestefaren min så vel som onkeles to cairns samt mutt. I tillegg til at de ikke husker om katten, alltid en flott sport.
Fem hunder i ett hjem er ganske typisk for familien min, men det er så godt kaotisk for meg å ønske at mange egne hunder. Jeg beundrer de av dere som gjør det (du forstår hvem du er … Cindy, Lora, Marie …).
Med denne spesifikke “pakken” har hver hund sine egne påfunn. Springer liker all oppmerksomhet, flott eller dårlig. Hun vogger halen hvis hun blir kjeftet.
The Golden ønsker å være på noens side til enhver tid – hun kaster noen ganger stivne raserianfall hvis hun er atskilt.
En varde blir raskt distrahert. Det er ingen som stopper henne hvis hun bestemmer seg for å bjeffe uten noen åpenbar grunn. Den andre Cairn holder eieren sin på stedet til enhver tid, og vandrer aldri så bra, bortsett fra kanskje en katt!
Og så er det min mutt, kastet sikling i tillegg til å besette det valgte leketøyet hans, mest nylig en gummiring.
Det krever mye å håndtere en gruppe hunder. Alt kan bli til en krangel, selv om vi ikke hadde noen. Imidlertid virket det som når vardene til slutt var stille, en av de større hundene ville begynne i ved å bjeffe mot en nabo. Eller hvis mutten min ikke siklet på noen bukser eller pukket opp vann, sutret Springer for å komme seg ut for å bla etter føflekker, eller det gylne surret rundt med et stjålet håndkle eller sko.
I løpet av de uvanlige øyeblikkene da alle fem hundene hvilte, ville kattet gli forbi for å undersøke eller med vilje erte eller til og med slå en sovende hund i ansiktet.
Det var sjelden et kjedelig øyeblikk! Vi håndterte imidlertid “pakken” ved å sette regler i tillegg til mulig. Ingen lunger ved matboller eller døren. Store tilbud med positiv forsterkning, turer så vel som selvfølgelig spilletid.
Hvordan håndterer du “pakken din?”
(Onkelen min tok bildet av mamma så vel som jeg med hundene. Legg merke til siklingen som dekker essens nese!)